– Jeg regner ikke på hva jeg kan tjene på saga. For meg er det et spørsmål om hvor mye jeg sparer.
Med det som utgangspunkt mener Dan Hjorteseth at det ikke tok lang tid før hans halvpart av investeringen i en gårdssag var spart inn.

Dan Hjorteseth mener at han sparer mye på å skjære materialer av egen skog på egen sag.  Tekst og foto: Kalle Seip, Micro Media AS

Garasjen er bare en av mange bygninger på gården der Hjorteseth har benyttet egenproduserte materialer.

– Det begynner å bli en stund jeg kjøpte materialer i en byggvareforretning. Husker ikke beløpet, men den regningen var stor, sier Hjorteseth. Så langt inn i skogen du kan komme i vestfoldkommune Stokke ligger Solli gård. På gården han kjøpte for sju år siden, regjerer Dan Hjorteseth. Med kjøttproduksjon og liten økologisk melkekvote på 90.000 liter basert på den lokale rasen jarlsbergfé, er det driftsmessige fundamentet lagt.
– Jeg har kjøpt gården på lånte penger og har investert en god del i bygninger. Derfor må jeg ha mange ben å stå på i en tid der tradisjonelt landbruk ikke gir stor avkastning, sier han.

Elevbesøk
Tre vinterfora sauer, noen hytter for overnatting og en påbegynt pølsefabrikk er noe av det som gir og skal gi klingende mynt. Sauene hjelper til med å opprettholde beitene, og er trivelige dyr for de mange skoleelevene som er innom gården på kortere eller lengre besøk. Elevene lærer å melke på gammelt vis, og de kan være med å bygge nytt hus til sauene.
– Da benytter jeg saga til å skjære skalker av stokkene. Elevene hugger spor slik at vi kan lafte bygget sammen, sier han. Men saga er ikke kjøpt inn primært for elevenes skyld.
– Årsaken til at naboen og jeg gikk sammen om å kjøpe egen sag, var at vi tidligere hvert år fikk besøk av en kar med mobilt sagbruk. Han skar noen stokker hver vinter. Da han sluttet og vi måtte ty til byggevarehusene, skjønte vi at det var mye å spare på å ha ei sag selv, sier Hjorteseth. Til tross for at han har stor bygningsmasse i dag, har han planer for ytterligere utvidelser. I tillegg liker han å bruke treverk på gjerdene rundt det 500 mål store beitearealet.
– Behovet for materialer er stort. Nå koster det meg nesten ingenting. Kostnaden er jo bare egen arbeidsinnsats, sier han.

God kvalitet
Hjorteseth og naboen valgte det han selv betegner som den største hobbysaga han fant i markedet. Med den produserer de det de trenger av materialer basert på tømmer fra egen skog.
– Vi har gjort litt leieskur, men i utgangspunktet har vi ikke basert oss på det, sier Hjorteseth som mener at kvaliteten på det han kan produsere fint holder til en garasje eller et redskapsskjul. I blant blir noen av materialene litt for tynne eller litt for tykke. Det betyr lite for Hjorteseth som sorterer dem ut og legger dem i en egen haug.
– Jeg får alltids bruk for de ukurante størrelsene, sier han. Det er nettopp ukurante størrelser som er en av de store fordelene med å ha eget sagbruk, mener Hjorteseth som viser fram dragere på 10”x4” som bærer konstruksjonen i taket på garasjen.
– Alternativet ville være limtre. Den er mye dyrere, og den ville vært høyere og ta mer plass slik at jeg måtte velge en mindre garasjedør, sier han. Begrepet ukurant gjelder også tømmeret han skjærer materialene sine fra. Tørrgran, lauv av alle slag i alle slags kvaliteter blir gode nok materialer.
– Vi kan utnytte virke som ellers ville gått til slip, sier Hjorteseth som bruker hornveden til brensel.

Lett å lære
– Hvis noen skal bygge en gård, er det første de burde kjøpe et eget sagbruk, mener Hjorteseth. Han hevder at han ikke kunne noe om å skjære materialer før han kjøpte saga.
– Sagbruket, Logosol Lumber Mate 2000, kom flatpakket. Det var en fordel siden jeg lærte saga å kjenne da jeg monterte den, sier han. Og når Hjorteseth er på Dyrsku’n sørger han alltid for må få gode råd og tips av leverandøren.
– Det er ikke så vanskelig, påstår han. 

Ny generasjon gårdssag

Perfekt med en ramsåg på gården

Logosol Båndsagbruk